Nå skal vi ta en nærmere titt på hva slags utstyr som trengs til simracing. Det sier seg selv at man må ha et ratt å snurre på og pedaler å trykke ned mot bakken. Men av disse finnes det mangfoldige slag av varierende kvalitet og prisnivå. Jeg kommer ikke her til å lage noen slags form for definitiv oversikt over utstyr som finnes på markedet i dag. Men heller vise frem det jeg har og har hatt opp gjennom årene, samt komme med noen få anbefalinger til hva man som fersk simracer burde anskaffe seg.
Mitt første ratt (og pedalsett) fikk jeg to dager etter min 13. bursdag i 2002, kort tid etter å ha gått til anskaffelse av mitt første skikkelige race sim: Grand Prix Legends. Rattet var laget av datautstyrsgiganten Logitech, lystret til navnet «Logitech Wingman Formula GP» og hadde ikke force feedback; I stedet var to fjører som holdt rattet sentrert. Dette rattet holdt det gående ved pulten min frem til 2005 da jeg oppgraderte til et nytt et fra Logitech, nemlig «Logitech MOMO Racing black». Dette rattet har to flere knapper på forsiden, samt en girspak man trykker fra seg for å gire ned og trekker til seg for å gire opp; spaken kan brukes på begge sider av rattet. Pedalene var også mye bedre og «karriæren» fikk dermed et friskt pust med liv!
Det nyeste pustet med liv fikk jeg i fjor sommer, som er et sett med tre pedaler (BRD Speed 7) der man kan individuelt justere motstanden de yter mot føttene. Dette er mest av hensyn til bremsepedalen, som faktisk ikke er spesielt vanskelig å trykke ned på de fleste pedalsett og dermed heller ikke spesielt realistisk. Dessuten kan det være en fordel å kunne benytte seg av en clutchpedal en gang i blant. Jeg fant ganske kjapt ut at det å kjøre på sokkelesten ikke lenger var like aktuelt, da kantene på pedalene er noe skarpe og av kuldeledende metall. Vanlige sko duger jo ikke, siden sålene er altfor tykke, så jeg tok det helt ut og fant et billig par med skikkelige kjøresko beregnet for go-kart med feriepengene. De passer i tillegg fint som innesko, så da kunne jeg trekke kortet med god samvittighet!
Foruten alt dette styret, må man ikke glemme det mest basale av alt: En penn, papir, en kalkulator og mattekunnskapene fra ungdomsskolen. Det har seg nemlig slik at man må ha en viss mengde drivstoff i bilen sin for å komme til mållinjen, og i enkelte serier overskrider dette kapasiteten til drivstofftanken da løpene går over en viss tid eller distanse. Da gjelder det å kunne regne seg frem til hvor mye drivstoff en forbrenner per runde og/eller per minutt og dermed hvor mye drivstoff man kommer til å forbrenner totalt i et løp. Dette er noe jeg gjør en gang i uken for løp som sjelden varer mer enn 70 minutt, så du kan tenke deg «logistikken» involvert i å planlegge et 24-timers løp! Der går mesteparten av hodebryet ut på hvordan man skal legge opp løpet slik at alle på laget føler at de bidrar på et akseptabelt nivå både i forhold til seg selv og til laget.
Når det gjelder sett med ratt og pedaler til en rimelig penge, anbefaler jeg å gjøre som meg og satse på Logitech. Modellen som kom ut etter min MOMO Racing heter for G25 og kan finnes brukt til en billig penge. G25 rattet har i tillegg en skikkelig girspak og clutchpedal, noe Logitech har videreført til deres nyeste modell G27. Sistnevnte har seks knapper på rattet i stedet for kun de to som er på G25 og er en smule mer raffinert og forbedret her og der. I følge Logitech sine sider koster et G27 ratt 2500 kr, men kan sikkert finnes for litt billigere hvis man leter rundt på nett og i elektrovarehus. Et rimeligere alternativ er Driving Force GT modellen som kun har to pedaler og ingen 6-trinns girkasse, men funker vel så bra til det den er designet for. Alle ratt fra Logitech har spaker bak rattet av typen, som Jeremy Clarkson fra Top Gear sier, «flappy paddle gearbox», kobles til maskinen med USB, og kan brukes både til PC, PS2 og PS3.
Helt til slutt vil jeg bare trekke frem en kjenning av meg, som et eksempel på hvor godt og grundig det kan gjøres når det gjelder simracing. Frank Herfjord har bygget en tro kopi av cockpiten til en Lotus 78 og puttet en haug med utstyr oppi av prima kvalitet. Dette kan jeg skrive under på, for jeg besøkte han før jeg flyttet til Volda i fjor høst og fikk prøvd det selv! Jeg må også skryte litt, og si at jeg faktisk har samme girspak som han; eneste forskjellen er at jeg vant min via et 12-timers løp online.
På lik linje med alle andre typer for hobby så går det an å gjøre ganske fantastiske og spektakulære ting med simracing, og jeg håper jeg har klart å skildre min hobby på en bra måte til dere som leser dette nå. Hvis du skulle få lyst å lese mer om det jeg gjør på den virtuelle banen, så følg med her på Rad Crew hvor jeg kommer til å fortsette å legge ut innlegg som denne. Du kan også sjekke ut bloggen min (på engelsk) der jeg skriver en kort rapport etter hvert løp jeg kjører, cirka to eller tre ganger i uken på etracing.blogspot.com.
Vel møtt!