Jeg tok meg en liten tur på mitt kontor eller «battlestation» i går for å gjøre en siste obligatorisk statuskontroll på det store internettet. Etter å ha lest noen unødvendige statusoppdateringer på Fjesboken, tikket det inn en oppdatering fra Forbes. Jack Tramiel er død, 83 år gammel.
En av de desidert mest innflytelsesrike innovatører innenfor hjemmedatamaskiner er gått bort. Jeg kjente aldri Jack Tramiel så jeg følte meg ikke trist på det personlige plan, men det er alltid spesielt når såpass betydningsfulle mennesker forlater denne verden.
av Ketil Espenæs
Jack Tramiel var fra Polen, nærmere bestemt Lodz. Som 10 åring ble han og familien deportert til Auschwitz konsentrasjonsleir. Etter å ha blitt undersøkt av Dr. Mengele ble han flyttet til Ahlem arbeidsleir i nærheten av Hannover sammen med sin far. Der ble Jack Tramiel værende til frigjøringen i 1945. Under oppholdet i arbeidsleiren døde faren ifølge offisielle papirer av Tyfus, men i virkeligheten ble han drept ved injeksjon av bensin.
I 1947 emigrerer Jack Tramiel til USA, New York. Han verver seg i den amerikanske hæren og blir satt til å fikse kontorutstyr i New York.
Han livnærer seg også noen år som taxisjåfør før han i 1953 kjøper en liten sjappe i Bronx. Der startet han sitt eget verksted for skrivemaskiner og annet kontorutstyr. Navnet på forretningen var «Commodore Portable Typewriter.» Tramiel ønsket fort å utvide driften til salg av mekaniske regnemaskiner. En kjapp tur til Japan beviste fort at det var en dårlig ide. “Commodore Business Machines” satset derfor heller på de japanske digitale kalkulatorene, men konkurransen mot Texas Instruments ble for tøff. Datamaskiner var framtiden ble det bestemt på det tidlige 60 tall. Tramiel krevde at en av sine mest betrodde skulle bygge en datamaskin som kunne bevise at dette var noe selskapet hans kunne vokse av. For å virkeliggjøre dette kjøpte Commodore selskapet MOS Technology som sto bak den uhyre populære 6502 prosessoren. Chuck Peddle svarte på Tramiel sin utfordring med Commodore PET. Den ble demonstrert i 1977, og var en helt kapabel maskin. Men den klarte seg dårlig mot suksessen Apple II.
«For the masses and not the classes»
Etter den mediokre Commodore PET med sin monokrome skjerm, så skiftet Tramiel taktikk. Han skulle lage en datamaskin som den gjengse amerikaner hadde råd til, og som var enkel å bruke. Commodore sin første maskin innenfor denne strategien var VIC 20. I likhet med suksessen Atari 800 kunne enheten kobles til en vanlig TV. Maskinen solgte rett over 1 million enheter, men etterfølgeren solgte langt mer. Ja man kan vel si at Commodore 64 ble et symbol på 80 tallet. Jeg har fortsatt til gode å treffe noen som ikke har spilt Giana Sisters på Commodore 64, eller som ikke har et hat-elsk forhold til den røde og sorte joysticken (“Competition Pro” – nerd anm).
Men la oss nå ta noen sekunder til å tenke litt rundt selve C64 maskinen. Den ble tross alt verdens mest solgte personlige datamaskin. Den var billig og man kunne få tak i dem hos elektronikkforhandleren på hjørnet. Men den var ikke spesielt god i forhold til konkurrentene. Mange som sverget til Atari kalte den en skamløs Atari 8 bit ripoff. Mye av hemmeligheten bak Commodores suksess finner man hos Tramiel familien selv. De var fantastiske forretningsfolk. Jack selv, og hans tre sønner visste hvordan man fikk suksess innenfor hjemmedatamaskiner på 80 tallet. De satte et personlig preg på selskapet som man ikke fant andre plasser. Mange eksempler får man fra en kjent skribent for et Atari blad på 80 tallet. Han beskriver hvordan man alltid fikk personlige svar fra ledelsen signert av Jack selv, og ikke en generisk PR person.
Man kan bare spekulere i hvordan det hadde gått med Commdore hvis Tramiel klanen hadde sittet med makten også etter krisen i 1984.
“Jackintosh”
Jack Tramiel reddet Atari Inc. fra den sikre død. Selskapet var fullstendig skakkkjørt etter tidligere direktør Ray Kassar. Warner ville ut av selskapet så fort som mulig. Tapene var enorme.
Tramiel så store muligheter i Atari. På grunn av store interne stridigheter ble han kastet ut av sitte eget selskap Commodore. I sitt nye selskap Atari Corp. skulle han realisere sine planer om en personlig datamaskin med 16/32 bits arkitektur. Dette var i direkte konkurranse med Commodore som klarte med nød og neppe å sikre seg rettighetene til geniselskapet Amiga Inc.
Jack Tramiel sitt slag tilbake mot Commodore ble hetende Atari ST. Det var en maskin med grafisk brukergrensesnitt i farger likt Macintosh, men til en billigere penge såklart. Maskinen kjørte på en Motorola 68000 arkitektur på samme måte som Amiga og Mac. Atari ST var ingen ripoff, men kapitaliserte helt klart på det som folk elsket med Mac. Spesielt musikere og profesjonelle innen musikkstudio elsket den særegne lyden fra Atari ST, og den geniale programvaren. Fatboy Slim har fortsatt en Atari ST som en del av sitt studio!
På slutten av 80 tallet valgte Jack Tramiel å overlevere roret til sin sønn Sam Tramiel. Han hadde da reddet Atari fra undergang og igjen gjort det om til et betydningsfullt selskap innen spillkonsoller og hjemmedatamaskiner.
Computer Chronicles om Atari ST
“Hard to not know who I am”
Jack Tramiel kan nok på mange måter sammenlignes med en annen stor teknomogul som gikk bort for en stund siden, nemlig Steve Jobs. De var begge harde businessmenn og bevegde seg ofte på grensen til hva som var lovlig. I tillegg var de ekstremt besluttsomme og det var ingenting i veien med selvtilliten. Jack Tramiel var overbevist om at han var uovervinnelig etter at han overlevde Auschwitz. Vel, han har vel et poeng der? I tillegg står de bak så store bragder innenfor datamaskiner på 80 tallet, at jeg enkelt kan nevne de to i samme åndedrag.
Likevel er det noe viktig som skiller. Et viktig aspekt er at Jack Tramiel var svært mediesky. Det var ikke snakk om overdådige lanseringer med ham selv i rampelyset. Men så var det dette med selvtilliten da. Jack uttalte på et tidspunkt at han ikke var komfortabel med at så mange visste hvem han var. Han fulgte opp med at det uansett er vanskelig å ikke vite hvem han er siden han har gjort så mye fantastisk i livet sitt.
Det andre aspektet er at Steve Jobs var aktiv i Apple helt fram til sin bortgang, mens Jack har levd i stillhet langt borte fra det livet i lang tid.
Takk for Commodoren og Atarien Jack. Hvil i fred!