Plattform: Xbox 360
Utgitt av: Microsoft
Utviklet av: 343 Industries
Jeg har savna Master Chief. I første kapittel av Halo 4 vekkes Chief av sin hologram-kompanjong Cortana, ombord på skipet Forward Unto Dawn som såvidt klarte å slippe unna den massive eksplosjonen forårsaket av Halo-installasjonen i klimakset av Halo 3. Det viser seg at skipet har gått inn i omkrets rundt en planet kalt «Requiem», der Chief på nytt må slåss mot The Covenant – et konglomerat av flere utenomjordiske raser, samt en helt ny (men samtidig gammel) trussel som truer alt liv i hele galaksen. På toppen av det hele har Cortana fått en degenerativ sykdom kalt «rampancy» som alle kunstige intelligenser risikerer å få når de har vært aktive i mer enn 7 år. Denne sykdommen kan bli farlig både for Cortana og alle rundt henne hvis ikke hun og Master Chief finner en løsning på problemet.
Klarer Chief å redde ikke bare galaksen, men også den blå hologram-jenta si? Alt jeg kan si er at en av de mest tydelige forbedringene fra Bungie-dagene, er nettopp fortellerteknikken. 343 sitt fortellerhåndtverk er stødigere og tryggere, godt hjulpet av imponerende motion-capture-teknologi som virker får ut følelsene og sinnsstemningen til alle rollefigurene i spillet. Uten å røpe noe kan jeg si at historien spilte effektivt på følelsesstrengene mine på en måte som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden Mass Effect 2. Samspillet mellom Cortana og Chief er varmt og rørende samtidig som de beholder sin litt sarkastiske dialog frem og tilbake fra tidligere spill.
Enspiller-kampanjen er en drøm å spille gjennom. Flyten er nærmest perfekt, de ulike nivåene henger godt sammen, hvert kampscenario byr på noe interessant, og den tidligere nevnte historien driver deg og Master Chief fremover, målbevisst. Våpnene føles som de har mere «trøkk» enn de hadde før, og de nye delene av arsenalet til Chief, inkludert nye kjøretøy, er overraskende moro å leke seg med. Hver eneste puslebit er lagt akkurat der den skal være, og helheten blir dermed ennå mer lekker enn bare summen av disse bitene. Og når vi snakker om lekkert: hvis jeg ikke hadde visst at dette spillet kjørte på en Xbox 360 hadde jeg nesten ikke trodd det. Fra et rent teknisk ståsted, men også fra et kunstnerisk et, er dette kanskje det peneste spillet jeg har sett på lenge. Gigantiske sci-fi vistaer, dramatisk lyssatte korridorer, detaljerte overflater og overbevisende ansiktsmimikk var imponerende hele veien gjennom. Det gikk aldri lang tid mellom «wow»-øyeblikkene.
På lydsiden må jeg igjen berømme 343 for å ha gitt lydbildet et løft med nye lydeffekter som gjør kampene heftigere og universet med troverdig, og et fantastisk soundtrack av Neil Davidge som tilfører noe nytt til Halo sitt allerede berømte musikk-univers. Med en ny, frisk orkester-sound har vi her fått ikke bare et av årets beste spillsoundtrack, men som filmmusikk-nerd slår det det meste av det jeg har hørt fra Hollywood i år.
Halo 2 revolusjonerte online-spilling på konsoll, og Halo 4 bygger videre på denne arven. Det er ikke spesielt eksotisk, men selvfølgelig har vi et standard utvalg av Halo-moduser som Slayer, Team Slayer osv, og disse er like moro som de var i de tre foregående spillene. Det at 343 har inkludert XP og level-progresjon fra Call of Duty fungerer også bra, selv om en kanskje skulle ønske de prøvde å gjøre noe helt nytt istedenfor å kopiere COD på dette punktet. Men det er en effektiv formel som fremdeles gjør sin nytte. Men den virkelig store nyheten her er et episode-basert, kooperativt spill som heter Spartan Ops. Spartan Ops er en kombinasjon av 10-minutters video-episoder og et knippe med oppdrag man kan spille sammen eller alene. Historien dreier seg om mannskapet av Spartans ombord på UNSC Infinity (som også er en viktig del av enspiller-kampanjen). Jeg fikk sjansen til å teste dette med andre her fra Rad Crew, og det var en positiv, utfordrende opplevelse. Jeg gleder meg til videre episoder! For en genial måte å få folk til å fortsette å spille! Halo 4 skal også berømmes for å ikke ha et irriterende «online-pass» for å spille multiplayer. Bravo!
Hvis du hadde noe som helst tvil i din gamersjel om 343 Industries skulle klare å levere et kvalitetsprodukt med Halo 4 kan du legge fra deg alt det nå. Halo 4 er mesterlig designet og utført, med en kampanje som jeg bokstavelig talt ikke kunne legge fra meg, og en generøs pakke med flerspillermoduser som leverer omtrent alt du kan ønske deg fra et Halo-spill. 343 Industries har bevist at de kan, og nå kan de ta serien til helt nye steder.