Det var helt rått å være tilbake på Radcrew igjen i går. Jeg fikk nok en gang lov til å boltre meg i spillhistorikk.
Vi pratet om endringene som skjedde i begynnelsen av 80 tallet. Spesielt i Nord-Amerika var nedgangen i spillmarkedet merkbar og mange kaller det for “the big videogamecrash”. Noen vil påstå at å kalle det et kræsj er overdrevet, men man kan ikke stikke under en stol at flere spillutviklere og selskaper gikk dukken. Dette markerte slutten på den første gull-æraen innen spill, men spill på datamaskiner samt arkadekulturen levde videre.
Folk som aldri har spilt E.T. gir spillet ene og alene skylden for videospillkræsjet. Men situasjonen var nok langt mer nyansert enn som så. Personlige datamaskiner som Commodore 64 ble etter hvert billige nok for hvermannsen. Hvorfor kjøpe en dedikert spillkonsoll når man kan få konsoll og en datamaskin i samme enhet til samme pris? I tillegg var konsollene på markedet for mange og for lite oppdatert i forhold til tidligere versjoner. Forbrukerne var forvirret av markedsføringen til selskap som Atari og Coleco. De foret hodene til folk med uforståelig teknobabbel og “at dette var det nye ultimate spillsystemet”. Så mye penger brukte de på markedsføring at det ble lite penger igjen til spillutvikling og forskning på ny teknologi.
«Mange amerikanere kjøpte Atari 2600 kun for å spille Pacman. Man kan vel forstå at de ble skuffet?»
Summen av alt dette førte til en drastisk nedgang i markedet på kort tid. Men folk sluttet heldigvis aldri å spille. I 1985 gjorde Nintendo Entertainment System sitt inntog i USA og tok folket med storm. Nye termer som “Entertainment system” og “Control Deck” distanserte forbrukerne fra tidligere oppfatninger om spillsystem. I tillegg innførte Nintendo deres “seal of approval” som gjorde det vanskelig for tredjeparter å utvikle substandard spill til konsollen.
Så kommer vi til det store spørsmålet. Kan vi se en så voldsom nedgang i spillmarkedet igjen? Det finnes allerede lignende tendenser hvor Sony kalkulerte inn voldsomme tap på sin tragiske PS3 lansering. Microsoft brukte lang tid på å hanke inn nok spenn på sin Xbox360. The big N hadde en kjempesuksess med Wii, men hva hvis Wii-U tryner skikkelig?
Det er også en haug med “shovelware på markedet”. Det beste eksempelet der er vel plasser som Appstore og Android market. Der er det langt mellom diamantene i kloakken.
Hva med spillene som kommer ut? Kommer de til å være gode nok til å folk handler dyre kvalitetsspill? Er det nok innovasjon til å holde folk interesserte?
Jeg må vel innrømme at jeg ikke tror på et nytt krakk ala 80 tallet. 80 tallet var preget av altfor mange aktører med dårlige produkter på markedet. Det har vi ikke i dag. Forbrukerne er mer opplyste og krever kvalitet. Dessuten skal ikke 1983-85 totalt svartmales heller. Vi i Europa spilte ZX Spectrum og C64 som det ljomte etter!
Spillindustrien håver inn mer enn Hollywood. Det er utrolig mye profitt i bransjen. Bare se på Skyrim som solgte 3.4 millioner enheter på to dager etter launch!
Vi har også mange flere plattformer å stå på. Noen påstår at dedikert håndholdt gaming er truet av iPhones og tablets. Her vil nok konkurransen bli interessant når disse plattformene blir kraftige nok til å kjøre “tyngre spill” som vi i dag spille på 3DS og Vita.
Nå begynte dette å utvikle seg til en skikkelig “rant”. Jeg har flere aspekter rundt dette på lager, men nå inviterer Radcrew dere lyttere til årets første post-podcast debatt! KJØR!