På Spillpikenes «12 ting vi hater ved dataspill»-liste som fikk en del oppmerksomhet nylig var ett av punktene:
7. Ekte vs uekte gamer
At det bare er noen spill som angivelig kvalifiserer deg som “gamer”. “Spiller du Angry Birds eller Farmville kan du IKKE kalle deg ekte gamer!”
OK, ingen liker å bli ekskludert. Men hva er det som gjør en person til en «gamer»? Det kan være så enkelt som at alle som kaller seg gamere – er gamere. Det er kanskje det enkleste. Men er ALLE som bare er perifert borti dataspill «gamere»? Hvis din spillerfaring kun begrenser seg til 5-minutters sessions med iOS spill – er du da en gamer? Ja, hvorfor ikke?
Det er utelukkende positivt at flere og flere mennesker oppdager interaktiv underholdning.
Men hvis man har en genuin, dyptgående entusiasme for spillmediet er man villig til å bevege seg utenfor ens komfortsone hva angår sjangere og spilltyper. Og da er spill er en så sentral del av livet ditt at du har et behov for å utforske nye spill og aktiv oppsøke nye opplevelser. Du må ha noe mer enn bare nyeste versjon av FIFA eller Call of Duty hvert år, og noe dypere enn å sporadisk slenge tegneseriefugler på slemme griser.
Det er nemlig litt forskjell på en person som først oppdaga spill med Angry Birds og aldri spiller noe annet, og en person som har spilt Sega Mega Drive, Super Nintendo, Playstation, spill både fra vesten og Japan, indiespill, store spill, hele regnbuen av plattformer og sjangre. Men det kan godt hende begge kan kalles gamere! Spill det du liker å spille, drit i hva andre ville kalt det! «Gamer» er et paraplybegrep, ikke en eksklusiv herreklubb (selv om det alltid hjelper å ha flosshatt og monokkel)
Paradoksalt nok finner jeg det vanskeligere og vanskeligere å kalle meg selv en gamer. Jeg er på det nivået av spillbesettelse at jeg føler ordet «entusiast» bedre definerer hvor mye spill betyr for meg, personlig.