Da vi ble introdusert for Nolan sin versjon av Batman i Batman Begins i 2005 la han grunnreglene for dette nye universet. Det skulle være, om ikke realistisk, så i det minste troverdig. Batman sine gadgets skulle ha rot i virkeligheten, byen han kjempet for skulle synes virkelig og nær, og skurkene skulle såklart være «over the top» men planene deres gir ekko av virkelig kriminalitet og terror.
Regi: Christopher Nolan
Fra Legendary Pictures. Distribuert av Warner Bros.
Med: Michael Caine, Christian Bale, Tom Hardy
Bruce Wayne er en rik mann og han og resten av Gothams «adel» er tilsynelatende hovedmålet for «Bane», en nesten unaturlig muskuløs mann som gjemmer seg bak en maske og snakker litt som Darth Vader. Bane leder en armé av ex-cons og andre skurker i et korstog mot Gothams rike, samt Gothams politistyrker. Wayne har levd i selvvalgt eksil i 8 år etter hendelsene i The Dark Knight og hans kropp har fått lide av både senskader og mangel på fysisk mosjon. Er han virkelig klar til å ta på seg drakta igjen for å stoppe Bane? Foruten Christian Bale i tittelrollen finner vi Lucius Fox (igjen spilt av Morgan Freeman), Alfred (Michael Caine), Commissioner Gordon (Gary Oldman), Anne Hathaway som Selina Kyle, samt Joseph Gordon Levitt som gjør en fremragende jobb som den heltemodige politimannen John Blake. Tom Hardy er en fryktinngytende koloss av en mann i rollen som Bane og man undres på hvor mye av dette skyldes hans imponerende fysikk og hvor mye er kamera-vinkler, lyssetting osv. Uansett er han en skurk som fremstår like fysisk truende som Jokeren føltes som en intellektuell trussel. Han, som Jokeren var, et ekko av Batman selv. Der Jokeren er et negativt ekko av Batmans idealer og intellekt er Bane et ekko av mannen i maska som representerer det ypperste av menneskelig fysikk.
Det er en herlig følelse å bli ledet gjennom en episk film som dette av en så stødig regissør-hånd som Christopher Nolan. Hans filmer er filmer du er VITNE til, det er filmer som bare skyller over deg og du lar deg villig rive med. Spesielt tydelig er dette når du begynner å ane Banes plan og ser den utfolde seg med en skala av ødeleggelse som er episk i ordets rette forstand. Og i et øyeblikk i filmens siste halvdel der Batman gjør seg til kjenne via det kjente Bat-symbolet er det vanskelig å motstå trangen til å reise seg og applaudere.
Ingen av rollene føles feilbesatt, alt klaffersom om det var den tenkleste sak av verden, og slutten gir deg akkurat nok «closure» til at du forlater salen fornøyd. Hvis jeg har en eneste klage er det at jeg gjerne skulle hatt MER BATMAN. Men denne versjonen av Batman-universet er nok avsluttet. Og det er greit. Sånn funker tegneserier. Bring on Man of Steel og …hva nå enn som venter Bruce Wayne og Gotham City. Nolans Batman-trilogi står som et monument til hva som skjer når du tar kildematerialet på alvor og gir gode filmskapere friheten til å gjennomføre det, kompromissløst. Ikke siden Return of the Jedi har en trilogi blitt avsluttet med samme verdighet.