The Avengers representerer Marvel-universet på en bedre måte enn noen annen film.
av Jostein Hakestad
Marvel sin filmhistorikk er omtrent like ujevn som DC Comics sin. For hver Iron Man eller Spider-Man 2 har du en Elektra eller en Fantastic Four. Men filmene som i de senere år har bygget opp til denne filmen (Thor, Iron Man, Captain America: The First Avenger m.fl.)har alle vært av god kvalitet og har bidratt til at forventningene til The Avengers har sprengt hype-meteret fullstendig.
Bak kamera har vi Joss Whedon som har både skrevet og regissert filmen. De siste 20 årene har han blitt en velkjent kultfavoritt gjennom show som Buffy og Firefly og nå har han endelig har fått sin virkelige «big break». Når man ser resultatet må man spørre seg hvorfor det ikke skjedde før. Foran kamera finner vi såklart Robert Downey Jr i sin velkjente og etter hvert så elskede Iron Man-rolle, Chris Evans som Captain America og Scarlett Johansson som Black Widow, samt Samuel L Jackson (Nick Fury), Stellan Skarsgård, Jeremy Renner (Hawkeye), Mark Ruffalo (Hulk) og Chris Hemsworth (Thor).
Filmens plott tjener stort sett det endelige målet om å få se alle disse heltene slåss sammen mot en felles fiende, og fungerer helt greit selv om det er så og si blottet for overraskelser. Loke, Thors svært upålitelige bror kommer til jorden med en fiendtlig innstilt armé av romvesen, og våre helter må sende ham tilbake til Åsgard, i lenker.
Alle skuespillerne trer inn i rollene som om de var født til det – og flere av dem begynner jo å bli vant med disse figurene etter hvert, men nok en gang utmerker Robert Downey Jr seg som Iron Man/Tony Stark, og det gjør faktisk Marvel-nykommeren Mark Ruffalo som Bruce Banner/The Hulk også. Han spiller Banner som en vennlig men litt trist vitenskapsmann med en spesiell intensitet som gjør at du hele tiden ser etter tegn til at han begynner å miste temperamentet sitt. Det er en fantastisk rolletolkning som i det minste slår Eric Bana sin versjon fra 2003.
Joss Whedon sin usedvanlig stødige regissør-hånd sørger for at både dialog og actionsekvenser sitter som ei kule. Avengers er så vellaget og så bra regissert, med ultra-frenetisk action som du allikevel aldri blir forvirret av, at man bare må bøye seg i støvet. I en tid der Hollywood sine actionscener ofte er uoversiktlige og altfor close-up lar Joss Whedon ting utspille seg på en mye mer gjennomtenkt måte og du mister aldri sporet av hvor rollefigurene befinner seg, hva som er motivasjonen deres, og hvor de er på vei. Manuset hans behandler heltene med like doser av respekt og barnslig glede gjennom hele filmen og du tenker ikke et sekund at Captain America ser corny ut, eller at det er litt morsomt at Thor slåss med romvesener i Manhattan. Du kjøper hele pakka. Og alle får sine øyeblikk.
Som en ensemble-film er Avengers fantastisk. Som en bonus er det også den beste Iron Man-filmen, den beste Hulk-filmen og den beste Captain America filmen du kunne ønsket deg.
Hvis bare Fantastic Four hadde fått denne behandlingen.