Cheerleaderen Juliet og hennes nylig…avstumpede kjæreste Nick er de eneste som står mellom vår dimensjon og en armé av de udøde.
Plattform: 360/PS3
Utgiver: Warner Bros
Utvikler: Grasshopper Manifacture
Grasshopper Manufacture med Suda 51 i spissen er kjent for å lage spill som viker litt fra normen hva angår tone, innhold og…det meste. Bare se på fjorårets Shadows of the Damned – en fremragende, surrealistisk reise gjennom helvete der (anti)helten Garcia «Fucking» Hotspur måtte redde dama si fra en evighet i flammepinsel. Det hele ble fortalt på en total absurd men svært underholdende måte full av fascinerende mytologi og fantasifull design. Spillet leverte dessuten den type humor som Duke Nukem Forever forsøkte, men ikke maktet å levere.
I år har vi altså Lollipop Chainsaw i hyllene og det er en bisarr opplevelse. Cheerleaderen Juliet har sin 18.bursdag og sykler til skolen med store forventninger og gleder seg til å møte kjæresten Nick. Men når hun ankommer har skolen blitt invadert av de levende døde, og det som verre er: Nick har også blitt bitt! Men hun klarer å redde hodet hans i det minste, ved å separere det fra kroppen via motorsag og bruke en trylleformel for å holde ham kunstig i live. Er du med så langt?
Juliet kommer fra en familie av zombie-jegere, og Nicks hode er nå det nyeste medlemmet. De andre er hennes to søstre og hennes far, alle tre spesialister i å slakte ned de udøde.
Selve spillet er en brawler av typen vi har blitt vant med – som Bayonetta, Devil May Cry, God of War, osv. Tempoet er dog ganske metodisk og ikke så frenetisk som i de to førstnevnte. Ved å mikse opp angrep med dine cheerleader pom-poms og din gigantiske motorsag, samt par-angrep med hodet til Nick, er målet å først lamslå zombiene så de «ser stjerner», og så levere et nådestøt med motorsaga som separerer hodene til zombiene fra de råtne kroppene deres. Moro! Utfordringen består i å kappe av flest mulig hoder i samme slengen, for på den måten å oppnå flest mulig medaljer som kan brukes i spillets butikk.
Nivåene tar deg med på en rundtur i hjembyen til Juliet og du besøker såklart skolen hennes men også en bondegård og best av alt – en 80-talls arkade som er full av fantastiske referanser. Jeg skal ikke røpe alt som skjer her men det er noe av det beste jeg har sett og hørt i hele 2012 så langt.
Soundtracket har en enorm mengde lisensierte sanger som funker utrolig bra for å etablere «high school» stemningen og stemmearbeidet til Tara Strong (Twilight Sparkle i My Little Pony samt Harley Quinn fra Arkham Asylum) og Michael Rosenbaum (Lex Luthor i Smallville) er av høy kvalitet og forholdet deres er faktisk ganske rørende. Det tar ikke lang tid før du lærer å like begge to! En cheerleader med en sprudlende personlighet kunne fort blitt en irriterende rollefigur men her funker det særdeles bra og du lærer å sette pris på Juliets perspektiver på all galskapen hun ser.
Det er verdt å nevne bosskampene som er ekstraordinært fantasifulle og velkonstruerte. Jeg liker spesielt godt bossen i 4.nivå som foregår i et diskotek.
Spillets kamera fungerer dessverre ikke optimalt og du føler at du sjelden har god oversikt over fiendene og det kan også forhindre deg i å utføre komboer på effektiv måte, noe som er svært synd når resten av spillet er så stilig. Jeg stiller også spørsmål ved om alle quick-time eventsene innimellom er nødvendige, men de er nok kommet for å bli. Kampsystemets komboer er heller ikke så mange, og dybden er ikke helt der når man sammenligner det med andre spill i sjangeren.
Visuelt minner spillet delvis om 70-talls exploitationfilmer og delvis «Iskalde Grøss«-tegneseriene fra 80-tallet hvis noen av dere husker dem. Det er en look som funker særdeles bra og jeg liker spesielt alle «raster»-prikkene over alt som gir spillet en helt tydelig tegneserielook.
Men-
Enkelte irritasjonsmoment er lette å overse når Lollipop Chainsaw får sine udøde klør i deg med sitt sjarmerende rollegalleri, absurde mengder hode-avkapping og visuelle fantasirikdom.