“The Dark Knight Returns” av Frank miller var sammen med Alan Moores “Watchmen” de to tegneseriene som fant opp superheltsjangeren på nytt. Begge seriene er myntet på et litt voksnere publikum, og får ofte æren for å være de første ”graphic novels”.
av Erlend Espenæs
Hvis du enda ikke har lest “TDKR” så gjør det! Kjøp den gjerne sammen med ”Year one”, også av Frank Miller.
Nå følger en kjapp og spoilerfri oppsummering av plottet. I “TDKR” møter vi en aldrende Bruce Wayne, og et dystopisk nærframtids, men veldig åttitalls, Gotham. Batman har vært ute av bildet en god stund. Det være seg inntil ”The Mutant Gang” dukker opp, og starter en ran og voldsbølge gjennom byen. Før Mr. Wayne helt har innsett det selv er han tilbake i den klassiske grå trikoten.
Stemmeskuespillet er stort sett helt konge. Batman/ Bruce Wayne spilles av selveste Peter ”Robocop” Weller som passer perfekt som gammel Batman.
Animasjonen er flott. Spesielt slåssecenene er fantastisk koreografert. Millers serie gjør mye bruk av nyhetssegmenter og overganger fra små ruter og store ”splash-pages” (tegning som går over 1-2 sider.) Dette har nok gjort sitt for en knirkefri overgang til animasjon.
DC gjort et veldig korrekt valg; filmen er veldig tro mot originalmaterialet. Jeg har lest “TDKR” flere ganger, og filmen føles ofte som jeg ser tegneserien i bevegelse.
Man har også gjort en god jobb med lydsporet som forsterker åttitallsdystopien ytterligere. Man kunne kanskje kjørt på, og gjort det enda mer majestetisk enkelte ganger, men det blir småplukk.
“TDKR: Part one” er historien om Bruce Wayne som vender tilbake som Batman, The Mutant gang og et dystopisk samfunn i oppløsning. Del to av serien/filmen fører historien ut i et mye mer komplekst landskap med mange flere rollefigurer. Likevel tviler jeg ikke på at det er verdt å kjøpe begge delene med en gang dersom man har muligheten til det. Jeg gleder meg vilt til å se bl.a. Ronald Reagan, Sovjetunionen og tidenes sykeste Joker i fri animasjons utfoldelse!