Første juledag ble siste kapittel i «of The Doctor» historien og avsluttningen av sesong 7/33 sendt.
Her følger en lett oppsummering og tanker rundt julespesialen.
Matt Smiths siste episode og slutten på en era, og ertet med den nye.
Forteller stemmen gir noen ord om ting men tjener ikke historien, skal du ha noe sånt i en episode bør den gi utfyllende informasjon (så du sparer såkalt forteller tid) så du kan ha ting på skjermen uten at karakterene må gjøre den jobben.
Jeg forstår forsåvidt hvorfor denne episoden ble så komprimert som den ble siden nesten alle tråder fra Smiths tid som The Doctor skulle bli samlet (kunne dratt fordel av en todelt jule/nyttårsspesial), men det som gjøres med den er bra. Ikke flott men bra. Skriptet ser ut til å lide fra å ikke få kommisjonert en ekstra time.
Det sagt så er det en bra liten episode. (Det er VELDIG vanskelig å følge opp The Day of The Doctor) og en grei måte å avslutte Smiths era, under omstendighetene. Skal sies at det har vært bomskudd i hele Smiths serie men Smith selv har klart å gjøre selv en gråstein til en juvel med sitt talent og for å være av den generasjonen som aldri hadde Doctor Who på TV (altså at serien ikke var på lufta mer eller mindre den tia) så har han virkelig klart å gjøre The Doctor sitt eget. Jeg ser elementer fra Troughton, Hartnell og Davison inni der men og en stor del av total unik Smith karakterisering. Og du trodde på at han var over tusen år gammel.
Det starter med Doctor som flakker rundt etter andre rasers skip i et område av tid og rom og undres over hvorfor de alle er der og ikke angriper hverandre. Vi blir introdusert til Handles, et cybermen hode uten organer i, minner meg om K9 (Kay Nine) som sender Doctor rundt for å finne ut hvor de er. Handles leser planeten som Gallifrey men det viser seg at det er Trenzalor med et skjold rundt seg som er puttet der av Papal Mainframe kirken. Drevet av nonnen Tasha Lem. Du får og litt av familie livet til Clara og alle fiender dukker opp i byen Christmas (Trenzalor) og The Doctor velger å bli der å beskytte stedet og eldres. Du får en slags forklaring på The Crack In The Wall. Og til slutt når viser seg at Handles Gallifrey lesning stammer fra den. Og du får svaret på hvem The Silence egentlig er. Doctor får en ny regenerering syklus. (syklus regelen stammer fra The Deadly Assassin (men er egentlig motsagt i Brain of Morbius)) Og vi får Capaladis tid startet.
Som sagt historien trengte mer tid å puste men med hva de hadde av tid ble brukt helt OK.
Handles klarte jeg å knytte meg til og fungerer flott i historiens sammenheng. (ble tårer da han døde).
Clara er for lite brukt her men er glad for at nå er muligheten for henne å bli mer en Donna Noble type kompanjong.
Regenereringen i seg selv var fin om en noe overdrevet, noe jeg synes egentlig den lys greia er overdrevet siden 2005 gjenopptagingen, og jeg forstår at regenereringen startet i tårnet ikke bare den siste whiplash delen. Jeg er en av de som og har sett det som er av Classic Who (har 5 sesonger pluss filmen igjen å se) og litt nedtoning bør komme når Capaldi forlater rollen om 4-5 år (håper på et langt stint med han). Og er veldig spent på hvor dette går. Håper på en mer mørk og stille galskap tid, type slik det var under Eccleston men mer en det slik det var tidlig i serien, type de 10-15 første årene.
Det er litt deus ex machina ute å går her men det er vel mer en funksjon av mangel på tid til å fortelle dette.
Nå jeg tilhører ikke «Go away Moffat» skaren men han bør gi fra seg noe av skrive ansvaret og heller ha overordnet ansvar og ikke ha så mye på tallerkenen. Grunnen er at han skriver så mye bedre når han har færre episoder (se på de han skrev under Russell T Davis tid de er nå ansett som kanditater til fremtidige klassikere) så jeg vil ikke ha han vekk, bare mindre skrive arbeid og heller ha et mer overordnet ansvar. Jeg vil forsvare han mot disse tullingene som har den der «kill Moffat» holdningen og slikt. Jeg er en av de som faktisk verdsetter hva mannen har gjort.
Så episoden er bra, ikke flott. Lider under for lite tid.
Farvel Matt Smith.
Velkommen Peter Capaldi