Det er veldig vondt å innse at jo, Carrie Fisher er borte for godt. Etter et hjerteinfarkt ombord på flyet fra London til Los Angeles, sto ikke livet hennes til å redde.
For de aller fleste er hun så klart mest synlig som Prinsesse Leia, og senere General Leia i «Star Wars». Et forbilde for millioner av jenter og gutter, kvinner og menn. En rolle som er like minneverdig som Darth Vader.
Andre har skrevet om hennes karriere som «manus-fikser», eller hennes andre roller i filmer som «Blues Brothers», og ikke minst hennes åpenhet om mental helse og stoffavhengighet.
Det er likevel prinsesse Leia jeg kommer tilbake til. På mange måter er den rollefiguren en forlengelse av Carrie selv, slik vi kjente henne. Både sterk og sårbar samtidig. Noen som kan stå ut stormen, men som absolutt er like dødelig som alle oss andre. Dette har gått inn på meg mer enn jeg kunne forutsi. Du har vært en konstant tilstedeværelse hele livet mitt, og det vet jeg gjelder nesten alle som leser dette også. Det føles ikke bra å si adjø.
Vi i Rad Crew kommer til å savne deg, General. At du delte så mye av deg selv i bøker og på sosiale medier er noe ingen kunne forvente av noe menneske, men det er noe vi alle verdsatte.