Foto: The Walt Disney Company Nordic
Foto: The Walt Disney Company Nordic

Omfattende og tettpakket superheltfilm

Vi anmelder Avengers: Age of Ultron.

Det viktigste først. Er Avengers: Age of Ultron den beste superheltfilmen fra Marvel Studios? Nei. Er den bedre enn Avengers 1, som viste oss hvordan et slikt superheltlag kan fungere på kinolerettet? Nei. Er det likevel en heseblesende, action-stappet, morsom og underholdende film med interessante rollefigurer og en spennende historie som du burde se på kino? Ja. Definitivt.

 

Tittel: Avengers: Age of Ultron

Regissør: Joss Whedon

Distributør: The Walt Disney Company Nordic

Med: Robert Downey Jr., Chris Hemsworth, Mark Ruffalo, Chris Evans, Scarlett Johansson, Jeremy Renner, Don Cheadle, Aaron Taylor-Johnson, Elizabeth Olsen, Paul Bettany, Cobie Smulders, Anthony Mackie, Hayley Atwell, Idris Elba, Stellan Skarsgård, James Spader, Samuel L. Jackson.

Musikk: Brian Tyler og Danny Elfman

Etter å ha hentet tilbake Lokes septer fra den gale vitenskapsmannen/Hydra-offiseren Baron von Strucker bestemmer Tony Stark seg for å bruke septerets kraft til å utvikle kunstig intelligens. Slik kan han bygge et metaforisk skjold rundt verden og gjøre Avengers overflødige. Slik blir Ultron til, et avansert dataprogram som skal beskytte planeten, men som plutselig vokser seg for mektig til å kunne kontrolleres. Ultron utvikler en enorm bitterhet mot menneskeheten og finner ut at den letteste måten å redde planeten på er å iverksette en masseutryddelse av alt organisk liv.

Iron Man, Captain America, Thor, Hulken, Black Widow og Hawkeye må stå sterkere sammen enn før for å stoppe Ultrons planer, men det viser seg å ikke være særlig lett. Ultron har nemlig fått med seg tvillingparet Wanda og Pietro Maximoff på laget. Deres unike evner står i fare for å rive Avengers fra hverandre.

Foto: The Walt Disney Company Nordic
(Foto: The Walt Disney Company Nordic)

Dette var bare en enkel oppsummering av handlingen, men det foregår langt mer i Avengers: Age of Ultron enn som så. To timer og tjue minutter forsvinner overraskende fort, til tross for at filmen ofte tar seg tid til å senke tempoet. De rolige scenene lar oss se de ulike rollefigurene spille mot hverandre på ulikt vis, og formidler følelsen av at denne gjengen har blitt et mer helhetlig team enn sist vi så dem. Dette gjelder spesielt kampscenene, som viser at gjengen har blitt ekstremt godt koordinert og kjenner hverandres styrker og svakheter. Filmen gir oss også mange små frampek mot kommende Marvel-filmer, da spesielt Thor: Ragnarok og Avengers: Infinity War.

Ingen enkel oppgave.

Det kan umulig ha vært enkelt for regissør og manusforfatter Joss Whedon å bringe alle disse forskjellige elementene sammen til en helhetlig film. De gamle figurene må reintroduseres, de nye må forklares på en lettfattelig måte for publikum, og vi bør helst se hvordan Avengers-laget fungerer sammen når de slapper av og ikke krangler så mye. Samtidig bør filmen krydres med små vink til originaltegneseriene og de tidligere Marvel-filmene, noe Age of Ultron har i hopetall. De fleste av oss har nok alle sett scenen der alle forsøker å løfte Thors hammer. Denne får et godt punktum mot slutten av filmen som jeg garanterer vil være uventet for veldig mange. Innimellom blir det nesten litt for mye.

Age of Ultron er en utrolig omfattende og tettpakket superhelt film med mye man stadig må forholde seg til. Det er garantert en film du kan stikke masse hull i om du stopper opp og virkelig forsøker, men filmen lar deg ikke gjøre det lenge nok til at det skjer. Før du aner ordet av det blir du feid avgårde til neste action-scene eller distrahert av god gammeldags Whedon-aktig dialog og god karakterskildring. Selv om det noen ganger føles som filmen vil knekke under sin egen vekt gjør den aldri det, og det blir noe av spenningen som holder meg interessert.

(Foto: The Walt Disney Company Nordic)
(Foto: The Walt Disney Company Nordic)

De små øyeblikkene.

Personlig likte jeg best de små øyeblikkene mellom de ulike medlemmene av The Avengers fremfor de store action-scenene. Whedon viser at han fortsatt har godt øye for superheltbruduljer i stor skala, men for min del kan ingenting i Age of Ultron slå den fantastiske slåssescenen fra slutten av den første Avengers-filmen. Derimot klarer de rolige partiene å overgå de mer storslåtte kampsekvensene. Det er gøy å se gjengen gi og ta juling, men jeg liker enda bedre å se dem krangle, prate sammen, flørte og tulle med hverandre. Slik får skuespillerne utfolde seg ytterligere i rollene, og publikum blir bedre kjent med figurene på lerettet. Whedon vet hvordan man skaper dynamikk i en gjeng mennesker og det bærer Age of Ultron absolutt preg av.

De eneste som ender opp med å tape i denne velsmakende superheltsuppen er Wanda og Pietro Maximoff. De er ikke dårlige figurer, bare ikke like velskapte og fullendte som alle de andre. De får desidert minst tid viet til seg, men vi får likevel forstå hvorfor de gjør som de gjør. Dette går også ut over skuespillerprestasjonene til Elizabeth Olsen og Aaron Taylor-Johnson, som dessverre ikke har særlig mye å spille på. Jeg tviler ikke på at de er gode skuespillere, men de blir dessverre overskygget av både Avengers og Ultron.

Innimellom kan Age of Ultron føles litt som en transportetappe. På sett er den det. Likevel synes jeg den fungerer som superheltfilm, selv om det noen ganger virker som den holder på å knekke under sin egen vekt.