5. The Lion King (Virgin Interactive, 1995, Sega Mega Drive og PC)
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=0fv6TscQ1Qc[/youtube]
Du spiller som Simba (først som unge, så voksen) i dette plattformspillet, som virkelig drar nytte av kildematerialet. Nivåene er basert rundt handlingen til filmen og svært solid gameplay. Spillet er av en helt annen standard enn hva som vanligvis forventes av lisensbaserte produkter. Enkelte nivå er basert på filmens musikalnummere og det funker fantastisk bra!
4. Chip & Dale Rescue Rangers (Capcom, 1990, NES)
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=LoESzEwhHmI[/youtube]
Snipp og Snapp sin egen TV-serie førte til dette co-op plattformspillet der du som tittelfigurene kan plukke opp objekter, klatre opp på hverandre, og kaste ting på fiender. For ikke å glemme robotbikkjer. ROBOTBIKKJER!!!
3. Castle of Illusion Starring Mickey Mouse (1989, Sega Mega Drive)
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=yr2DLJSMPhw[/youtube]
Dette spillet beviste, lenge før Sonic, at 16 bits konsoller kunne produsere langt mer imponerende grafikk og lyd enn det 8-bit maskiner kunne. Dette var virkelig det første spillet som føltes som en ekte tegnefilm. Det holder seg relativt godt i dag også. Enkel og lettforståelig gameplay gjør at spillet lett kan plukkes opp den dag i dag. Plusspoeng for svært kreativ level-design!
2. Kingdom Hearts (Squaresoft, 2002, PS2)
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=hMjC9YobgjA[/youtube]
Av og til skjer det utenkelige. Akkurat som med filmen Who Framed Roger Rabbit? var dette et prosjekt som gikk på tvers av copyright og armeen av advokater som både Disney og Square har i sin stall. Kingdom Hearts er et rollespill som blander Final Fantasy og Disney på en oppfinnsom måte.
1. Duck Tales (Capcom, 1989, NES)
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=sW-ZUVjjqJY[/youtube]
Dere visste det måtte komme. Jeg har aldri lagt skjul på at Duck Tales er et av mine favorittspill gjennom tidene, men det fortjener virkelig førsteplassen. Gameplayet er enkelt men genialt. Level-designet er svært åpent, men allikevel lett å navigere. Grafikken er tro til serien, spesielt med tanke på begrensningene i NES-hardwaren. Og musikken? Vakker.