Først vil vi gratulere Fredrik Eftestøl med en Gameboy Pocket! Email oss på email (a) radcrew (dot) net med adressen din!
Og vi lover å kjøre flere konkurranser fremover!
Stephen
Vi må nå gå litt tilbake i tid. *spill av det «lets go back in time» lydklippet*
Året er 1996 og jeg er på vei til Danmark på familieferie. Ferjeturen fra Kristiansand til Hirtshals er lang. 10-kroningen jeg fikk til å spille på spilleautomat hadde forvandlet seg til 1000 Norske, blanke kroner. En rød, good old fasion gameboy ble kjøpt for denne formuen av penger. Spillet var Warioland 1. (Super Mario Land 3)
(Som for øvrig er et skikkelig badass spill! nice!)
Jeg spilte konstant. Konstant. Kun avbrutt av pålagte spisepauser.
Under bilturen hjem igjen nærmet jeg med siste boss. Mangelen på sollys, næring, hygiene og en far som kjørte med hjemlengsel, skule vise seg å bli skjebnesvangert.
I baksetet satt jeg med økende kvalme. Jeg kaldsvettet, svelget tungt. Sleit. Men mitt største problem var fortsatt å klare siste levelen. Formen ble værre og værre etterhvert som jeg kom nærmere og nærmere Geenien som skal bankes i hodet med flaske.
Jeg hadde kastet flasken i hodet på Geenien 2 av 6 ganger da jeg innså at noe i magen ville ut. Jeg instruerte min far til å kjapt kjøre ut i siden.
Han gjorde ikke dette fort nok. Jeg spøy ned baksetet, mens jeg fortsatte å bekjempe bossen.
4 av 6. Jeg spøy ned baksetet, mens bekjempelsen av bossen fortsatte. 5 av 6.
6 av 6. BÆM, så hadde klart bossen. Livet mitt gikk nå i slow motion.
Der sitter 7 årige meg, komplett dekket i spy, og har nå utført min største bragd siden bleieslutt! Seiersrusen var enorm!
Var det verdt det da? Ja! Delte min far den samme gleden? Nei.
For øvrig er det verdt å nevne at jeg i ettertid har lurt på hvorfor jeg ikke bare trykket på pauseknappen….
Fredrik
Første spillene jeg hadde husket jeg var Super mario bros og Lucky luke spill. Jeg spilte de to spillene dag inn og dag ut, Men så fant jeg den store kjærlighet i livet mitt, selve barndommen min: Pokemon Ruby. Alle på skolen samlet på pokemans, kort, spill, og figurer. Husker enda hvor surt det var å miste pokemon korta i flippe konkurranser på skolen (man.) Vi samlet oss under halvtaket på Vaulen barneskole hvert friminutt og rottett oss sammen med hver sine gameboy`s. Jeg husker ennå de stakkars guttene som ikke fikk ha me gameboy på skolen og hang over skjermen min med suggel og snott som rant nedover halsen og skulderen min. De intense pustene i øret mitt og alle forventingene i lufta hver gang jeg kastet en ulltra ball for å fange en legendarisk pokeman.
Jeg husker at jeg nettop hadde rundet ligaen mitt i storefri på skolen alle de andre kidsa satt og ventet i spenning på hva som skjedde etterpå. Det skjedde stort lite, trodde jeg. En gutt som alle elevene på trinnet mitt så opp til p.g.a hans pokemon kunskap kom bort til meg. Jeg ble litt starstruck han var jo tross alt to år eldre og kjent som pokemon mesteren på skolen. Han spurte om jeg hadde fanget de tre legendariske pokemone Reggisteel, Reggirock og Reggiice. Jeg hadde aldri hørt om disse pokemansa. Gutten vi kalte pokemon mester var den eneste på hele skolen som visste hvordan man kunne fange dem. Pokemon mesteren lovet og printe ut alle kodene som man trengte for å komme inn i de 3 hulene pokemansa var i. Dagen etterpå satt jeg og ham alene oppe på haugen og fanget alle 3. Dette var mitt beste gameboy minne. De andre elevene i klassen fikk aldri vite kodene til de 3 legendariske. Jeg følte meg Alpha as FUCK.
Sondre
Var på et loppemarked i Sverige mens vi venta på mat, og etter litt roting i ene kassen fant jeg en turkis GameBoy Color med bl.a. Pokémon Gold, og hele pakken, bestående av GBC + tre spill, gjorde meg ti kroner fattigere :)
Rudi
Husker jeg fikk meg en action replay til gameboy advanced på barneskolen. Folk flest da ante jo ikke hva det var for noe, så det jeg gjorde da var at jeg fikk tak i alle de forskjellige pokemonene i shiny og så klart lvl 100. Folk trodde jeg var gud, Og det er et ganske godt minne! Kjøpte meg da en link kabel, traded pokemons til massevis av folk og tjente ekte cash. Det var ganske rad!
Daniel
Jeg har en historie om en gameboy som er veldig treffende (håper jeg). Og den handler om en ferie, en flytur og «søskenkjærlighet».
Det var en varm sommerdag i ca år 2000. Jeg og min familie (bror, søster, stefar og mor) skulle på ferie til Miami. En ferie vi hadde spart opp til i noen år. Vi skulle nemlig på tur med da verdens største cruisebåt. (Voyager of the seas, om jeg ikke tar helt feil.)
Vi dro inn til Gardermoen kl 7 om morgenen. Flyet tok av ca 2 timer seinere, og etter en stund måtte vi mellomlande i England. Der var vi innom flyplassen, og det var shopping! Jeg og min storebror hadde ønsket oss en gameboy lenge.
Vi hadde en Playstation på den tiden, men det var bare slåssing om hvem som skulle få spille til enhver tid. Så da fant vi ut at jo, vi kan jo prøve å mase litt på mamma. Så kan vi bytte litt på når vi kommer hjem. En Nintendo-plattform hadde jeg aldri hatt. Vi pleide å leie en SNES hver eneste helg. Men det er som kjent ganske upraktisk.
Jeg hadde sett en reklame for et lite spill som het pokemon, (den med bussen full av pokemon som blir brutalt klemt sammen til et spill-cartridge) så det var det vi fikk, for det var jo ganske populært. Jeg husker det ganske tydelig at det var en grønn gameboy Color med pokemon yellow.
Så fikk vi det da! Som de bortskjemte ungene vi var. Litt seinere dro vi videre mot USA. Og da kan jeg jo si det med en gang at… Vi fikk jo kun én gameboy. Flyturen var ikke akkurat en kort en. Og det ble så utrolig mye krangling på veien.
Jeg husker at vi kom ganske langt i spillet på den turen. Den var nok godt i bruk hele veien. Så var vi fremme. Vi hadde sovnet en kort stund før vi landet og måtte forte oss ut. For nå måtte vi rekke cruisebåten! Alt gikk så utrolig fort. Plutselig, når vi satt i en taxi på halvveien, fant jeg og min storebrorbror ut at shit, hvor er gameboyen?
Den var borte. Den helt nye, dyre lille grønne dingsen med det gule spillet var helt borte! Vi hadde mistet den. For når vi hadde sovnet, så må den ha falt imellom setene tenkte vi. Jeg var knust. I hele to uker ute på havet skulle jeg være uten den ene tingen som var så utrolig spennende og nytt for meg!
2 uker gikk. Vi hadde vært overalt i karibien. Det var en fantastisk reise. Og jeg hadde helt glemt bort gameboyen. Helt til vi kom på flyet igjen. Da var det plutselig stille. Kjedelig. Og først da innså jeg at kanskje det bare var bra. Hadde jeg hatt gameboyen, hadde jeg gått glipp av masse. Jeg hadde sikkert ikke brydd meg så mye om hele opplevelsen.
Det vekker fortsatt en samvittighet i meg i dag, med smartphones og tablets og what have you. Vi kan sitte på stranden med vår kjære i solnedgangen uten å tenke på hvor heldige vi er. Fordi at den solnedgangen måtte man legge ut på nettet. Eller så fikk du en varsel fra Facebook. Det har blitt så lett.
Heldigvis er ikke alle slik, men vi kan alle være enige at vi gjør det nok litt for ofte.
Og hadde det ikke vært for at den gameboyen forsvant, så hadde jeg ikke hatt noen grunn til å smiske litt med pappa når jeg kom hjem ;p
Tuva
Mitt aller beste (og første) gameboy minne var vel da jeg kjøpte min første gameboy colour i rundt 1998/1999 eller noe sånt. Jeg hadde sett den i hylla på den lokale lekebutikken og siden det fulgte med Pokemon Yellow var jeg nødt til å skaffe meg den. Jeg hadde prøvd pokemon rød på venninna mi sin gameboy og syntes det var helt fantastisk. Jeg hadde endelig samlet sammen nok penger til den flotte gjennomsiktige lilla gameboyen jeg hadde sett. Bestemor var så snill og ble med meg bort til butikken. Utrolig nok fungerer gameboyen min enda, og det gjør Pokemon gul spillet mitt også i motsetning til de nyere pokemonspillene til gbc.