Filmanmeldelse: Space Invaders: In search of Lost Time

Alle som liker retrogaming har et spesielt forhold til arkademaskinene. Selv hadde jeg flere gode opplevelser med nyere arkademaskiner som StreetFighter II, Outrun, Roadblasters, Rolling Thunder og 1942. De klassiske arkadespillene som Missile Command, Food Fight og Pole Position, spilte jeg hjemme på mitt Atari XE Game System.

blu-ray-cover-Copy-255x300[1]Her i Norge og i resten av Europe opplevde vi riktignok ikke helt den samme renessansen som våre frender over dammen. Space Invaders: In Search of Lost time er en dokumentar fra 2012, hvor vi får et innblikk i hvordan et knippe arkadeentusiaster fra junaiten har tatt guttedrømmen til et nytt nivå.

Ingen historietime
Hvis du forventer en nisjedokumentar med ekstreme detaljer om arkadeindustriens utvikling fra Computer Space til Dance Dance Revolution, kommer du til å bli skuffet. Dokumentaren spoler fort gjennom dominansen til Atari spillene, Space Invaders og Pacman før de avslutter med det o store amerikanske videospillkræsjet. Etter dette hopper de raskt videre til intervjuene med de forskjellige arkadesamlerne. Hele dokumentaren er bygget opp rundt disse intervjuene, og det er en veldig ulik dokumentar enn for eksempel det iscenesatte dramaet i King of Kong.
Regissør Jeff von Ward er real med klippingen sin, og mitigerer risikoen for å gjøre noen av intervjuobjektene ufrivillig morsomme.

Filmen viser også flere sider av livet til de ulike samlerne. Dette gjør at vi klarer å identifisere oss med dem, og det faktum at det finnes folk med så store samlinger blir mer virkelig. De forteller for eksempel hvordan de har fått kona til å godta hobbyen, og hvordan de håper at barna vil arve noen av spillene.  Selvsagt får vi også høre om deres oppvekst, og hvordan arkader fascinerte dem som barn. Damon Claussen var faktisk med i det amerikanske TV-showet «Starcade», hvor han kjempet om å score høyest på ulike spill som Star Wars og Donkey Kong. Vinneren fikk med seg en splitter ny arkademaskin. Det er morsomt når han forteller at ingen på skolen trodde han, og at han måtte ta med seg bildebevis. Sitat: «That could’ve been anyones house».

Gode problemstillinger
Filmen tar opp flere interessante problemstillinger underveis, og de ulike personene har forskjellige preferanser og standpunkter. Noen mener for eksempel at det ville vært tabu å hatt flere maskiner stående på et lager uten å bli brukt. Andre synes det er fint å ha et personlig lager slik at de kan bytte ut maskiner de blir lei av.  Det blir også diskutert om disse maskinene burde vært bedre preservert for framtiden, og hvor lenge de egentlig kommer til å vare? Litt trist å tenke på at konklusjonen er at at dette er elektronisk utstyr som før eller siden kommer til å bryte sammen. Oppløftende er det å tenke på at det finnes folk som lever av å restaurere slike maskiner nå til dags. Vi får også besøke et slikt verksted der det reproduseres deler og trykkes ny grafikk til utsmykning av maskinene.

Jeff Hendrix er skaperen av LV-2000. Et kretskort brukt av Ataris vektorspill. På grunn av Jeff er flere av disse spillene fortsatt fungerende. Spillrommet er fylt med klassiske Atari vektorspill som Tempest og Lunar Lander.

Filmen er amerikansk på godt og vondt. Jeg må ærlig innrømme at misunnelsen grep tak da jeg så at de hadde egne auksjoner for klassiske arkademaskiner der borte. Alt er mye mer tilgjengelig og mer utbredt enn her i lille Norge. Typisk «american fuck yeah» er det jo også at Marshfield, Massachusetts hadde en “anti coin-up” lov som var gjeldende i over 30 år.

Space Invaders: In Search of Lost Time er lett underholdning for alle som har litt over gjennomsnittet interesse for dataspill.  At slike samlinger eksisterer er ingen stor overraskelse. Det samles på spill på akkurat samme måte som frimerker. Nå har den spillelskende generasjonen som vokste opp på 70 og 80 tallet endelig fått råd til å kjøpe alle de lekene de vil. Dokumentaren forteller en god nyansert historie om den nye renessansen til klassiske arkadespill.

Du kan kjøpe filmen her.