Anmeldelse: Attack on Titan (進撃の巨人)

Attack on Titan, eller 進撃の巨人 (Shingeki no Kyojin) som det også heter på Japansk, er en animé basert på mangaen med samme navnet som eksploderte i 2013, med sin dystopiske mørke fantasy historie, og dens dype karakterer. Historien er satt i en verden, der menneskene har blitt jaget til bak 3 gigantiske vegger som holder sivilisasjonen i live. Grunnen til at de bor bak disse veggene er at titaner, gigantiske menneskelignende skapninger, har invadert og drevet menneskeheten til kanten av utryddelse av ukjente grunner.

Sjanger: Dystopisk Mørk-Fantasy

Studio: Wit Studio

Original Manga: Hajime Isayama

Historien

Historien dreier seg rundt Eren Yeager, hans adoptivsøster Mikasa Ackerman og deres gode venn Armin Arlert som bor innenfor de 3 veggene som skjolder menneskeheten fra titanene, Wall Maria, Wall Rose og Wall Sina. Etter å ha vært uberørt av titanene i 100 år, dukker det plutselig opp en 60 meter høy, hudløs titan utenfor den ytterste veggen, og skader veggen. Grunnet dette blir det hull i veggen, og mennesker må rømme for å overleve. Her starter vår historie, og viser videre Eren’s personlige hat mot titanene og hans vei mot hans drøm om å bli med i spesialstyrken for å beseire titanene. Serien stiller viktige og vanskelige spørsmål om frihet, isolasjon, hat og kjærlighet, menneskelige valg og har mange sidetemaer som er åpne seeren å besvare selv. Alle disse temaene og spørsmålene serien stiller hjelper til med å bygge på følelsen av håpløshet man får av den, og forsterker opplevelsen kraftig.

Eren_and_Mikasa_entrust_their_lives_to_Armin
Eren og Mikasa (Bilde: shingekinokyojin.wikia.com)

Serien er en dystopisk, mørk fantasyserie, og er ikke en serie man kan sette seg ned med og tenke «nå skal jeg se på litt lett TV og kose meg med en bøtte med popkorn.» Faktisk, så er det omvendt. Serien er ekstremt tung og inntrykksfull, og får deg til å føle med de dype og uttrykksfulle karakterene. Dette høres veldig negativt ut, men man innser mens man ser på serien at man setter pris på den formen for fortelling. Om du ikke liker mørke historier, er ikke denne serien noe for deg. Alt ved serien spiller en rolle i forhold til hverandre, som frykten for hva som kan befinne seg på utsiden av veggen, alt vi ikke vet om titanene, motivene til titanene og mer. De ukjente elementene og veggene i serien bygger opp en atmosfære som er vanskelig å matche.

Utseendet på serien

Animasjonen og tegnestilen i serien er også veldig imponerende. Alle detaljene ved alle karakterene og titanene er fantastiske. Hver eneste linje hjelper med å beskrive karakterene i serien hver for seg. Man kan alltid se personligheten og uttrykkene i de menneskelige karakterene veldig tydelig, og titanene blir mer og mer skremmende for hver gang du tar et ekstra blikk på de, fordi du oppdager detaljer hele tiden. Miljøene er nydelige og fargefulle, samtidig som de også er møkkete og ordentlig ubehagelige når de trenger det.

Titan
Titaner… Stuff of nightmares. Ikke skyld på meg om du ikke får sove.

Totaltinntrykk

I sin helhet, er serien fantastisk. Den har interessante karakterer man kan kjenne seg igjen i, og en atmosfære som er vanskelig å matche. Historien er også veldig bra, selvom den noenganger kan føles som om den beveger seg veldig treigt. Filler episodene kan bli kjedelige, men føles nødvendige samtidig. De er akkurat nok nødvendige til at de ikke føles irriterende, men akkurat treige nok til at det trekker ned. Hver karakter har en individuell utvikling, og karakterutvikling er virkelig i sentrum. Serien er avhengighetsdannende når du kommer godt uti den, og kan sammenlignes med blå digital meth.