ANMELDELSE: WATCH_DOGS

Jeg hadde såvidt hørt om Watch Dogs en gang før tidlig 2014, og godt er det. Når jeg først hørte om spillet ble jeg bombadert av hype fra folk som mente at dette kom til å være det beste spillet noensinne, med skyhøye forventninger om nettopp, det beste spillet noensinne. Mediene fortsatte å snakke om dette spillet som om det var den hellige gralen av spill.

Og det med god grunn. Ubisoft la opp til at dette skulle være et av de største spillene noensinne gjennom promotering av spillet sitt, og lur markedsføring.

Watch dogs, laget av Ubisoft Montreal started sin utvikling i 2009, go ble annonsert på E3 i 2012. Spillet er et slags open world Action Adventure spill, og finner sted i Chicago i Amerika. I korte trekk, går spillet ut på å gå rundt i den åpne verdenen og hacke ting. Gjennom promoteringsperioden ble Watch_Dogs utsatt i et halvt år, noe som skapte ekstra forventninger.

Så, har spillet klart å leve opp til forventningene sine?

Vel.

I det du starter opp spillet, er det første du ser en cutscene av vår karakter, Aiden Pearce, som er på et hotell for å utføre en hackejobb. Noen dukker opp på nettverket, og Aiden blir oppdaget. Etter at Aiden har forlatt bygget, får vi vite at en fyr ved navn «Maurice» får i oppgave å drepe Aiden. og det er her vårt eventyr starter. Jeg skal ikke spoile noe på storyen, men det er der det ligger. En av de første tingene som slår meg, og som har vært omtalt mye når det kommer til Watch_Dogs, er grafikken. I promoteringsperioden til PS4, hørte du ofte om Watch_Dogs, og hvordan dette skulle bli spillet til å åpne den virkelige nye next-gen verdenen. Jeg kan ikke snakke om PS4 versjonen, siden jeg spiller dette spillet på Playstation 3, men jeg kan fortelle dere at dette spillet ser fantastisk ut, med en gang. Ubisoft har virkelig lagt arbeid i å få spillet til å se så pent ut som de kunne på forrige generasjonen av konsoller, og det har de også fått til. Det er ikke et veldig fargefullt spill. Tvert imot. Spillet er faktisk ganske grått og deprimerende. Men det ligger til den litt dystre, mørke og litt møkkete feelen av spillet i seg selv. Spillet blir presentert veldig bra etter hva slags spill det er. Menyskjermene har lyder og bilder som glitcher i hytt og pine, og legger til den litt teknologiske følelsen du skal få av det.

Gameplayet er også noe enkelt og gjenkjennbart. Du spiller som Aiden, som i utgangspunktet bare går rundt og leser på telefonen sin. Men det er her litt av styrken til spillet kommer inn, og det som er unikt med spillet. Du kan kontrollere omgivelsene rundt deg ved å trykke på en knapp, og når du gjør det så skjer en rekke forskjellige ting. Enten så kan du velge å bare gå rundt og lese hva som står om folk du går forbi, eller du kan lese meldinger til folk som du mistenker er kriminelle, eller som er på vei til å bli ranet, banket opp eller andre ting. Når du undersøker om noen er et offer eller ikke, følger du etter dem og følger med på telefonen. Om de blir ranet, står det på skjermen, og du får muligheten til å prøve å gjøre noe med det.

I’m one of the best hackers in the world, and you’re making me watch your dogs while you’re out shopping?

Forbanna lovlydige citizens…

Hver gang du stjeler en bil eller noen er vitne til at du gjør noe ulovlig, ringer de også til politiet. Dette er en kul funksjon, fordi du ser ikke det så ofte i spill. Hver gang du stjeler en bil, ringer personen som satt i bilen til politiet, og politiet starter å undersøke. Gjør de en scan etter kriminelle, får du en mulighet til å kanskje klare å stikke av så de ikke oppdager deg, ellers så må du løpe eller kjøre fra politiet. Politiet er også forsåvidt ekstremt vanskelige å stikke av fra. Politiet gir virkelig ikke opp, og området de kan finne deg på er ekstremt stort. Dette legger bare til et stort element av utfordring, men det er noen ting som gjør det værre, noe som bringer meg over på neste punkt ved gameplayet, nemlig kontrollene.

Kontrollene på Aiden er helt okay. De er responsive nok, og måten han oppfører seg på varierer utifra hvor langt du drar analogstikken på kontrollen. Dytter du den helt ut så løper han, og om du dytter forsiktig på den, så går han rolig. Aiden er lett å kontrollere, men det store problemet er kameraet. Kameraet beveger seg ikke i det hele tatt. Jeg vet ikke om jeg har trykket på noe feil, men jeg får null respons hvis jeg prøver å gå rundt et hjørne i spillet. Kameraet flytter seg ikke med mindre du flytter på det, noe som kan være veldig irriterende fra tid til annen. Mange syns kanskje at dette er en grei funksjon, Men jeg personlig hater det. Eneste gangen kamera følger med deg er når du kjører bil, men du vil finne degselv midt i å prøve å manøvrere kamera oftere enn du selv aner. Dette er ikke det største problemet i verden, men det kan være irriterende når du løper etter en person, og du ikke klarer å finne den riktige vinkelen å treffe han fra. Kontrollene på det å kjøre bil er også helt okay. De er ikke mye å skryte av, men de er okay. På noen biler føler du ikke at du har kontroll i det hele tatt, men på de fleste bilene kan du føle de litt tunge kontrollene rundt svinger, og når du skal se deg om.

Var spillet verdt det?

Alt i alt, kan jeg ikke prate for mye om dette spillet, fordi det er noe man må oppleve selv. I utgangspunktet er opplevelsen opp til hver enkel person, men for meg, var dette en kraftig god opplevelse med et sterkt inntrykk av en stor by med mange skjulte hemmeligheter av dens innbyggere, et undergrunnssamfunn av hackere, og en dyp historie med god forståelse.

Spillet  er et godt action og adventure spill med så godt som endeløse muligheter, og en spennende vri på den typiske open-world sjangeren innenfor spill. Trekk ligger i at Kameraet og hype ødelegger littegranne, og jeg føler rett og slett ikke at dette er et perfekt spill. Forventningene overgikk spillet, men spillet leverte på de fleste punkter.

Vil du heller se en videoanmeldelse av en svett 20-åring som sitter og prater? Vel, NÅ KAN DU DET! BARE KLIKK PÅ VIDEOEN OVER!