Of Orcs and Men fra franske Cyanide havnet i kjølvannet av diverse storlanseringer før Jul, og fikk dermed lite publisitet. Nå har det vært spilltørke, og dette RPG spillet fortjener å sjekkes ut.
Menneskenasjonene på det Iserianske kontinentet ble samlet under en Keiser og en religion. Keiseren ønsket å ta makten i orkelandene lenger sør og krigen var i gang.
Krig mellom orker og mennesker er ikke noe nytt, men ”Of Orcs and men” spilles fra grønnhudenes perspektiv. Man styrer to forskjellige karakterer; Arkail og Styx. Arkail blir sendt ut på oppdrag for sin stamme; ”Bloodjaws”. Oppgaven hans består i å ta livet av Keiseren som gjør livet kjipt for alle med grønn hud. Orken må komme seg forbi en svær mur fienden har laget for å hindre invasjon, og han møter Styx som skal hjelpe ham forbi muren. Styx er en goblin (gnom?) og er den eneste fra sin rase som kan snakke og tenke som et menneske. Resten av hans artsfrender er fortsatt mer som dyr å regne, men blir likevel jaktet på og nedslaktet av menneskene. Det blir tidlig etablert at rasisme og folkemord er viktige tema for historien i spillet. Rimelig mørkt med andre ord.
Et annet aspekt med dette som er litt uvanlig er at du spiller med 2 karakterer gjennom hele spillet. Du kan når som helst veksle mellom de to. De har vidt forskjellige karakteristikker. Styx er liten, smidig og kan utføre avstandsangrep eller snike seg innpå fienden. Arkail er et fjell av kjøtt og muskler, uten mulighet for sniking eller avstandsangrep. Fiender tar mye skade fra Arkail, men man må passe på å veksle mellom defensiv og offensiv slåssing for at han ikke skal gå inn i rage mode. Da mister du kontrollen, og angriper allierte så vel som fiender.
Combat systemet gjør at spillet føles litt som en blanding av RPG og strategi. Når du er i kamp kan du gå inn i en combatmeny som pauser spillet. Så velger man de angrepene/ handlingene man vil at karakterene skal utføre. Hvor effektive angrepene er kommer an på fiendene og hvilken type utrustning de eventuelt har osv.
Når du utforsker nye steder er det lurt å bruke Styx som speider. Finn ut hvilke vakter som sover og hvem som er ute av synsfeltet til de andre. Da er det bare å begynne å kutte struper for å tynne ut rekkene til fienden før du angriper med Arkail og en knivkastende Styx lenger bak. De gangene denne strategien fungerer er kampene på sitt beste. Ofte kommer det en cinematic når man kommer til et nytt område og blir kastet rett ut i en kamp etterpå. Hvorfor skal man plutselig fratas muligheten for en av måtene å kjempe på? ”Stealth mode” i dette spillet kunne godt blitt finpusset litt. Spesielt irriterende er det når jeg ikke kan ta livet av en fiende stille og rolig på grunn av usynlige vegger mellom søyler eller noen steiner…. Blarg!
Et av spillets største svakheter er trange områder der du bare kan forflytte deg fra A til B. Spillet har ganske varierte miljøer fra katakomber til utemiljø med storslått natur. Korridorløsningen på kartene fortsetter dessverre spillet gjennom, og det er litt ødeleggende for opplevelsen.
Du går opp i level etter hvert som du har nedkjempet nok fiender. Attributes går på Strength, agility, stamina og mind. Personlig foretrekker jeg å fortsette å gjøre karakterene mine bedre på det de allerede er gode på. Styx med bra poeng fra starten av i Agility og Mind. Og Arkail med strength og stamina. To karakterer gjør at jeg velger å gjøre dem så forskjellige som mulig, selv om det kan være lurt å gi Arkail noen poeng på Mind i ny og ne. Hvis ikke blir han sint (rage mode) veldig fort og det ender ofte med at Styx får deng. Andre ”standard” rpg elementer som å kjøpe eller finne nye våpen, skaffe bedre armour, sidequests og nye skills er også med.
Historien er en av spillets sterkeste sider. Styx og Arkail er to veldig forskjellige personligheter. Arkail er fullblods kriger og har ikke noe imot å dø i kamp for en ærefull sak. Styx er mer interessert i gull og ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om artsfrendene sine som blir forsøkt utryddet av menneskene. Forskjellene bidrar til en bra dynamikk i dialogen mellom de to og de er ikke akkurat gode kompiser hele tiden. Ganske tidlig i spillet begynner jeg å fortrekke å se situasjonen gjennom Styx` perspektiv. Personlig Synes jeg at han er en mer interessant karakter enn Arkail.
Stemmeskuespill er ofte ikke er helt topp i et spill med lavt budsjett. Det gjelder ikke for Of orcs and men. Stemmeskuespillet til Arkail og spesielt Styx er meget bra. Mye humor og bra dialog de to imellom. For NPC`er er det ikke like bra. Menneskene er alltid veldig karikerte. Enkelte ganger virker det som en dårlig vits. Men greit nok, det er dialogene mellom hovedpersonene som forteller den interessante historien.
Alt i alt er Of orcs and men et bra spill. Til tider er det helt toppers. Men dessverre er det en del ting som trekker ned. At et spill foregår i korridorer, uansett om du er inne eller ute, er noe som var greit for 10 år siden, men ikke i dag. Kampsystemet er bra, men kunne i likhet med stealth elementet vært finpusset litt ekstra. Det skjer liksom litt for sjelden at jeg forandrer på måten jeg forholder meg til en kamp på. Noen av angrepene brukes hele tiden, mens andre ikke blir brukt så mye. Man har mange valg men noen av dem føles litt unødvendige.
Det som slår meg når jeg har spilt dette en stund er at det burde kunne fungert veldig bra på PS vita eller en annen håndholdt konsoll. Områdene er ikke spesielt store og menyen er veldig oversiktlig. Kampsystemet passer også bra til å spille på håndholdt. Da tenker jeg på at man pauser og velger en rekkefølge av angrep som skal utføres istedenfor ”buttonmashing” som hvert fall for meg fort blir slitsomt på håndholdt. Tror nok det kunne blitt portet over rimelig smertefritt uten de helt store forandringene.
Jeg kunne godt tenkt meg å sett en oppfølger satt i samme univers. Utviklerne i Cyanide er tydelig opptatt av å lage fengene historier satt i spennende univers, og gameplay som ikke følger de samme formlene vi er blitt litt for godt vant til. Dessverre føles det litt tamt enkelte ganger og har en tendens til å bli litt for repetitivt. Dersom Cyanide tar skrittet fullt ut og ikke gjør ting halvveis i neste fantasy/ rpg spill, blir det garantert kjøp for min del!