Anmeldelse: Diablo 3

37 0
diabloreview

Fra skaperne av Little Nicky kommer Diablo 3, den nye Adam Sandler hit-filmen!

Blizzard fikk nok mer oppmerksomhet rundt Diablo 3 enn selv de hadde forutsett. De første to dagene etter spillet ble lansert hadde spillere store problemer med å logge seg inn, og svakhetene ved et spill som bare kan spilles online ble satt i relieff til de grader. Og det hele syntes ganske meningsløst, for de fleste av oss ville jo bare spille et enspiller-rollespill?

Nå fungerer alt så mye bedre og jeg har fått tid til å sette meg skikkelig inn i det vanvittige, delvis tilfeldig genererte urverket som driver Diablo 3.  Dvs – så skikkelig som man kan sette seg inn i et Diablo-spill på snaue 2 uker.

Det første du bør vite om Diablo 3 er at det viker mer fra forrige versjon enn man skulle tro. Jeg sier det fordi Starcraft 2 i veldig stor grad holdt seg til formelen som hadde fungert helt siden 1998 og de fleste forventet at Blizzard ville følge «if it ain’t broke» denne gangen også. Men det er en rekke nyvinninger på plass her som tvinger deg til å «avlære» alt du kunne i Diablo 2. Det første du oppdager er at leveling-systemet er fullstendig bygget opp fra scratch.

Jeg rollespiller som Hermione Granger

Der du før hadde et skill-tree som du puttet poeng i (poeng som du fikk hver gang du gikk opp en level) låser du her opp alle skills automatisk etter hvert som du spiller. Og tilsynelatende er det færre skills å velge mellom. Men så oppdager du det – skill runes. Dette er runer som du kan aktivere på hver av dine aktive skills, som endrer karakteristikken til disse ganske drastisk. Og dermed er variasjonen minst like stor som i Diablo 2. Den største forskjellen er at du ikke trenger å bekymre deg for putte skill-poeng på «feil» sted og dette nye systemet oppfordrer til å eksperimentere og tilpasse deg konstant. Tilsynelatende er dette mer tilgivende men du trenger faktisk denne variasjonen og muligheten til å gjøre endringer på din «character build» for å overleve. Jeg har flere ganger byttet spillestil med min «Wizard» og det er utrolig moro å eksperimentere.

Monstrene kommer i horder av tilsynelatende hundrevis om gangen og det er viktigere enn noensinne å beherske kunsten å balansere fokus på én fiende eller drive «crowd control» avhengig av hva situasjonen krever. En annen ting som er minst like viktig som før er utstyret ditt.  Du vet,  loot.  Monstrene og kistene i Diablo 3 dropper utrolige mengder loot i forhold til tidligere spill, og det kan være mer krevende å filtrere ut det gode utstyret fra det dårlige.  Men du verden så fantastisk det er når du får et våpen, en hjelm eller en rustning som passer PERFEKT til din spillemåte. Eller når et monster en sjelden gang dropper et gult, eller et unikt våpen! Det er nok til å bli ekstatisk av.

To crush your enemies, see them driven before you, and to hear the lamentations of their women.

Audiovisuelt er spillet upåklagelig – dette gjelder også interfacet forøvrig, med et lite unntak. En del av customisation-mulighetene er gjemt i «options» og kan kun låses opp hvis du går inn dit og klikker på en rekke sjekkbokser. Jeg forstår ikke egentlig hvorfor de gir deg et valg i det hele tatt, spillet blir ikke mer tilgjengelig av å ha disse mulighetene skrudd av, bare mer frustrerende å tilpasse til din spillestil.

Som kjøpsråd er anmeldelser ubrukelige når det kommer til Blizzard-spill. Alle vet de skal ha det. Men jeg tenkte jeg skulle hive hatten min inn i ringen også bare for å si, dette spillet er fett som fy! Det føles utrolig godt å spille et skikkelig påkostet PC-eksklusivt spill. Og nå til dags er det bare Blizzard som leverer PC-eksklusive produkt av dette kaliberet.

 

Auksjonshuset er ikke en del av denne anmeldelsen fordi jeg gjerne vil snakke nærmere om dette når «Real Money Auction House» blir lansert denne uken.

Om forfatteren

Jostein Hakestad startet Rad Crew i 2011. Han er en gamer, soundtrack-samler og Duck Tales-afficionado.