Dracula er død og digger det!
Nei vent – det er ikke helt sant. Faktisk har Dracula det ganske kjipt så og si gjennom hele dette spillet. Han furter. På slutten av Mercury Steam sitt første spill etter at de tok over Castlevania-stafett…pisken, Castlevania: Lords of Shadow, fikk vi vite at spillets helt, Gabriel Belmont, skulle ende opp som Grev Dracula. Nå har han våknet i vår tid med tidenes verste hangover, bare for å finne ut at hans gamle rival Zobek (spilt av Patrick Stewart) trenger hans hjelp til å drepe Satan en gang for alle. Til gjengjeld skal Zobek gi Dracula det han ønsker aller mest – døden.
Plattform: PS3/360/PC
Utgiver: Konami
Utvikler: Mercury Steam
Jeg var faktisk en stor tilhenger av Lords of Shadow – det var et variert spill i beste God of War-stil som aldri slutta å gi deg nye miljøer og utfordringer. Det hjalp også at det var en audiovisuell perle som ikke lente seg for mye på det som hadde kommet før av Castlevania-design. I det hele tatt var det et av de bedre spillene av sitt slag i 360/PS3-generasjonen. Oppfølgeren, når sant skal sies, er dessverre en mye mer ujevn opplevelse.
When a problem comes along, You Must Whip It.
Kampsystemet er i stor grad det samme som i det første spillet, men med noen modifikasjoner. Bl.a. kan du nå bytte fra pisken din til et sverd som suger liv fra fiendene dine, og til et par hansker du kan knuse motstandernes rustning med. Det er et underholdende system med bra dybde, og hver gang du treffer en fiende med pisken får du ganske tilfredsstillende feedback. Så langt – alt vel.
Mercury Steam har puttet flere irriterende snikesegmenter inn i spillet som bryter opp flyten i handlingen, føles frustrerende og lite givende. Det er minst 5-6 av disse i kampanjen og de er et stort feiltak fra utvikleren. Hver gang du begynner å bli engasjert i spillets flyt og handling blir du presentert med scenarier som virker som de ikke er spilletestet overhode. Det finnes ikke noe verre som spiller enn å føle at du blir presentert med en utfordring du vet HVORDAN du skal løse men det er så utrolig lite moro å faktisk gjøre det.
Spillets geografi er forvirrende.
I tillegg har spillet problemer med å presentere en sammenhengende verden. Selv helt på slutten var jeg totalt i mørke når det gjalt hvor på kartet jeg befant meg, og hvordan spillets mange områder henger sammen. Skal dere gjøre et Metroid-aktig nivådesign, gjør det ordentlig. Her føles det veldig uoversiktlig, og det hjelpes ikke av at det faktisk er 2 separate verdener – en mørk og trist by og Draculas forfalne slott (som er i hodet til Dracula? Jeg forstod ikke helt det der).
Visuelt representerer spillet også et stort hakk ned fra forgjengeren. Fargerikdommen og variasjonen fra Lords of Shadow har måttet vike for grå og triste omgivelser. Den urbane settingen kunne resultert i noe helt fantastisk – men ender opp med å bli monotont og kjipt. Heldigvis er musikken like bra som i det første spillet, og det er moro med stjerneskuespillere som Robert Carlyle og Patrick Stewart selv om de ikke akkurat høres kjempeinspirerte ut der de lirer av seg det som vel kan sies å være ganske corny dialog.
Lords of Shadow 2 er et spill som til syvende og sist ikke klarer levere en tilfredsstillende oppfølger til et spill jeg likte veldig godt. Ganske greie kamper og kreativt bossdesign er ikke nok når resten av spillet er såpass traust. Enda mer frustrerende er det at vi har sett at Mercury Steam klarer mye bedre enn dette. Et spill der du spiller som Dracula burde være så mye mer. Det finnes god underholdning i dette spillet men den er såpass ofte avbrutt av frustrasjon at jeg ikke kan anbefale et kjøp. Går det an å si følgende: sjekk det ut når det kommer på Playstation Plus eller Steam-salg? I så fall: gjør det.